Fables of Tolstoy - en lærebok oversettelse av Aesop

Bare for å diskutere Tolstoy Leo Nikolayevits fabler er det ikke noe poeng. Som sådan skrev han ikke fabler, han oversatte. Selv om dette ikke er det viktigste, har mange mennesker gjort det og oppnådd suksess, for eksempel Krylov, Pushkin, Dmitriev, Lafontaine. Det er underlig ved første øyekast å starte det du allerede har gjort mer enn en gang. Men Tolstoys mål var annerledes, man kan si en helgen. Takket være sitt arbeid og fabler, lærte flere generasjoner av vårt land å lese. Den berømte "ABC" ble opprettet for å hjelpe vanlige barn fra bondefamilier å lære språket og morsmålet.

Aesops historier for "ABC"

Tatt i betraktning Tolstoys fabler uten en berømt lærebok, er ikke en veldig god ide, fordi han var forlovet med å oversette fabler av en gammel gresk forfatter som levde i det VI århundre f.Kr. E., han er for "ABC", behandler bilder til et nivå der barna ikke vil være vanskelige å forstå dem. For øvrig var Aesops verk, skrevet for et og et halvt tusen år siden, ikke poetiske, men satt ut på et enkelt språk. Og det viktigste er at de fortsatt er relevante, ikke sant?

Materiale for barns lesing

Skolen for bondebarnene i Yasnaya Polyana trengte en treningshåndbok. Tolstoy utførte et stort arbeid med å studere det eksisterende materialet før lyset så sin "lærebok". De bestemte seg for å inkludere Aesops arbeid i form av lesemateriell. Oversatte Tolstoys fabler kalles ofte lærebøker for maksimal nærhet til originalen. Han resirkulerte noen av hans verk på en ny måte for å bringe bildene nærmere virkeligheten på den tiden for lettere oppfatning.

Konseptet

Leo Tolstoy, hvis fabler var svært forskjellig fra oversettelsene fra andre ærverdige forfattere, prøvde ikke å overbelaste arbeidet med unødvendige detaljer. Brevity er den viktigste tingen. Han ville at denne slags kreasjoner skulle se ut som ordsprog, de var enkle og enkle å assimilere. Å skape små lærerike komedier med en klar konklusjon er hans mål.

"Alfabetet" og fabler

I 1872 ble "Azbuka" utgitt, og sammen med det Tolstøys fabler. For rettferdighetens skyld vil jeg si at, i motsetning til resten av hans verk, har fabler aldri blitt skrevet ut separat, men bare som lesemateriell i læreboken. Han hadde dem ved å øke kompleksiteten av oppfatningen, det var først de gikk gjennom lungene, og boken avsluttet med komplekse lærerike historier.

Story-fable (Tolstoy)

"Ekorn og ulven" - dette er ikke en oversettelse, men hans eget arbeid. Den har en lærerik karakter og i motsetning til andre skribents verk har den ikke en klart definert moral. Den kjente "The Crow and the Fox" -fabelen i sin fortolkning er ganske annerledes: hun kjempet for kjøtt i en kjerneflate og ikke på ost, så det er mer naturlig, og viktigst, som det står skrevet i Aesop. "Dragonfly and Ants" i publikasjonen er ikke så fargerik som etter behandling av Krylov, i hvis hender historien ble utrolig veltalende. "Løven og musen" er et eksempel på uttrykk for utterances. "The Wolf and the Crane", "Thin Threads", "Turtle and the Eagle" ... Du kan oppregne til uendelig. Tolstoy skrev i alt 629 verk for barn . Blant dem var eventyr, historier og essays.