Flamsk språk: historie med utvikling og egenskaper

Det flamske språket brukes av fem millioner mennesker som bor i Nord-Belgia (denne delen heter Flandern), samt ca 200.000 i den franske avdelingen Nor. Refererer til den tyske grenen av den indo-europeiske familien.

De som snakker flamsk

Flemings er nært beslektet med det nederlandske folket. Siden epoken til det romerske riket og frem til XIV århundre, slo de seg gradvis i sitt moderne territorium - den nordlige delen av Belgia. Frem til 1500-tallet var det flamske språket praktisk talt det samme som nederlandsk. Endringer oppstod etter delingen av Holland og Belgia: ett land ble uavhengighet og godkjent protestantisme, og i det andre ble katolisismen og dominansen av utenlandsk makt konsolidert. Dermed utviklet det flamske språket i det XVII-XVIII århundre uavhengig, uten nederlandsk intervensjon.

I 1830 fikk Kongeriket Belgia uavhengighet. Siden da begynte den flamske å uttrykke sin uenighet om statusen til den flamske, fordi den fortsatt ble ansett som et lokalt adverb. Adopsjon av språket for den normative litterære var forbundet med noen vanskeligheter, siden velstående og utdannede flamske snakket hovedsakelig fransk.

historien

Det flamske språket, som er vanskelig å undervise, fordi det har store forskjeller i skriftlig og muntlig språk, har en rik og ganske komplisert utviklingshistorie. På slutten av XIX-tallet besto den belgiske regjeringen hovedsakelig av fransktalende vallonger. Siden 1873 er det flamske språket et statspråk i Belgia på like vilkår med fransk. Ved slutten av andre verdenskrig er det en nedgang i utviklingen av jern- og stålindustrien og kullindustrien.

Disse hendelsene har ført til at flammen, som på den tiden utgjorde 55% av befolkningen, ønsket et ønske om forandringer i den politiske og primært kulturelle sfæren. I 1968 var det konflikt mellom fransk og flamsk på grunn av universitetet i Louvain: to grupper av befolkningen kunne ikke bestemme hvilket språk som skulle undervises i denne institusjonen.

Resultatet var en serie lover fra 1970-tallet, med hjelp av hvilken en språkgrense mellom de to landene ble etablert, hvorav en skulle brukes utelukkende i alle statlige institusjoner for Flanders morsmål. Det flamske rådet, ansvarlig for kultur, i 1973 omdøpt det nederlandsk.

Nåværende situasjon

For å få en jobb i en hvilken som helst statlig institusjon i Belgia, må du vite to språk. Det handler om flamsk og, selvfølgelig, fransk. Walloons, i sin tur, er disgusted med ideen om å lære et språk snakket av bare 22 millioner mennesker, inkludert befolkningen som bor i Nederland. Flemings (spesielt de som holder offentlige kontorer), som en slags hevn, vil bevisst nekte å snakke fransk. Når det gjelder begrepet "flamsk språk", i tillegg til dets direkte betydning, brukes det i dag ofte som et kollektivt navn for øst- og vestflamske dialekter.

I de språklige grenseområdene kan man finne veiskilt på fransk og navnet på lokaliteten på nederlandsk. Dette skyldes det faktum at mange byer har to former. Således, hvis du planlegger å reise til Mons fra det flamske territoriet, går du til Bergen, Liège - Liège, Namur - Namen og så videre. Og omvendt. Ønsker du å besøke Mechelen? Så vet: det franske navnet på denne byen lyder som Malin, Berne - Fürn, Ieper - Ypres. Det er fortsatt uklart hvorfor myndighetene i staten ikke kan løse denne komiske og samtidig triste situasjonen ved å installere tospråklige veiskilt.

karakteristiske trekk

Når det gjelder fonetikk, skiller Flemish seg fra det nederlandske språket med en rekke funksjoner i uttale (for eksempel fullstendig fravær av et fast angrep). For grammatikk er det karakteristisk å konsekvent separere de tre slektene ved hjelp av personlige pronomen. Også kjennetegnet på det flamske språket er overflod av gallicisms.

dialekter

Det er fire varianter av flamsk språk:

• Brabant dialekter;

• Østflamsk;

• Vestflamsk;

• Limburger.

Dialekter av de to siste gruppene er for tiden den mest brukte i daglig tale blant befolkningen i landet og har størst forskjell fra standard nederlandsk.

I Belgia er Limburgish fortsatt ansett som en dialekt. Siden 1997, i Nederland, har den blitt offisielt anerkjent som et selvstendig språk, både nederlandsk og flamsk. Hvor snakker de Limburg dialektene? Dette er først og fremst det sørøstlige territoriet i Nederland, så vel som den nordøstlige delen av Belgia.

Vestflamske dialekter brukes av befolkningen som bor i vest for Flandern. Den brede distribusjonen av denne gruppen er forklart av bevegelsen av lokale forfattere i andre halvdel av XIX-tallet, som aktivt motstod introduksjonen til det nederlandske nederlandske språket.

Holiday of the Flemish Community

Denne feiringen faller 11. juli. I 1302 fant det berømte slaget ved Kurtrei sted mellom de flamske og franske ridderne. Sistnevnte overtrådte Flanders territorium og sitt språk. De flamske folkene steg dristig opp for å forsvare sitt hjemland ved å organisere en militær av kryssbuer og bueskyttere. Flanders vant en ubetinget seier i denne kampen.

Hittil, i moderne Belgia, feiret ferien til et forent flamsk samfunn. På denne dagen er det costumed parader og teaterforestillinger designet for å minne borgere om prisen på uavhengighet og deres modige forfedre som kjempet for det.