Mankurt - hvem er dette? "Legend of mankurt"

Begrepet "mankurt" skapt av Chingiz Aitmatov i sin berømte roman "The Day varer i mer enn hundre år". Dette kunstverk mankurt - en mann ble tatt til fange, ved hjelp av brutal tortur omgjort til en sjelløs servile skapning har glemt alt om hans tidligere liv og til å utføre enhver ordre fra sin herre. Ordet ble mye brukt i overført betydning, ble et kjent navn. Foraktelig kallenavnet "mankurt" går til de som glemmer det nasjonale språket og forsømmer kulturen i sitt folk.

Etymologien av ordet

Det finnes flere versjoner av opprinnelsen til ordet. Antagelig Chingiz Aitmatov, oppfinne begrepet "mankurt", baserte sin gamle tyrkiske adjektiv mungul, som betyr "dumme, irrasjonelle, blottet for fornuft." Den kirgisiske moderne språk for å referere til lemlestet mannen brukte ordet munju. Tatt i betraktning den gjensidige påvirkningen av Mongolsk og kirgisere, kan vi anta at substantivet "mankurt" kommer fra "manguu" - "idiot" forme ord som har en verdi på "dumme, dumme, imbecile" og Det er mulig at den token "mankurt" dannet ved sammenslåing av gamle tyrkiske røtter gurut - "tørket" og man - "binde op, bærer et belte."

Tribe zhuanzhuaney

I den fjerde eller femte århundre e.Kr. Øst-Asia ble dekket av omplasseringen prosessen. I løpet av uroen i steppene i Turkestan, Mandsjuria og Mongolia Western Union dukket nomadiske stammer, som besto av rømte slaver, fattige bønder, desertører. Den kombinerte totale unenviable skjebne, folk ble tvunget til å vansmekte miserable eksistens, så bortkommen gjenger jaktet ran. Gradvis ble til en gjeng med banditter folk gikk ned i historien under navnet zhuanzhuaney. Denne stammen er forskjellige primitive lover, mangel på litteratur og kultur, konstant kamp beredskap og voldsom hensynsløshet. Zhuanzhuani styrt landet i nord i Kina og har blitt en ekte forbannelse for nomadiske Asia og nabolandene. Mankurt - en mann enslaved av disse forferdelige menneskene.

Beskrivelse tortur

Det er ingen tilfeldighet at rives Aitmatov legende forteller det om zhuanzhuanyah. Bare denne rotløse, hensynsløse, barbariske mennesker var i stand til å finne opp en slik sofistikert, umenneskelig tortur. Spesielt grusom stamme behandler fangene. For å slå en mann i en perfekt tjener, ikke tenke på opprøret og rømme, tok han opp minnet ved å sette den vidde. For prosedyren valgt av unge og sterke krigere. Ved første, ulykkelig helt barbert hodet, bokstavelig talt skrapt hvert hår. Så slaktet de en kamel og samlet de tette, nuchae av huden. Dele inn i deler, det trekke ned over ens øyne på fanget hode. Huden, som et plaster stakk til nybarbert skallen mennesker. Dette er ment å sette vidde. Så fremtiden for slavene hadde pads på halsen, slik at de ikke kan berøre bakken med hodet, bandt armene og beina, ble tatt til den nakne steppe og venstre der i flere dager. Under den brennende solen, uten mat og vann, for å gradvis tørr hud, stål bøyle kompresjon hodet, fangene ofte dø av uutholdelig pine. Etter en hard dag, rett hår slaver begynte å spire, noen ganger de trenge gjennom huden av kuskinn, men oftere krøllet og hull i huden av hodet, forårsaker en brennende smerte. På dette punktet, fangene til slutt mistet vettet. Bare på den femte dagen i den uheldige vi kom zhuanzhuani. Hvis minst en av fangene holdt seg i live, er det ansett lykke. Fastholdt frigjort fra lenkene, som er gitt for å drikke, gradvis gjenvunnet styrke og fysisk helse.

Verdi-mankurt tjener

Folk som ikke husker sin fortid, verdsatt dyrt. De hadde en rekke fordeler fra økonomisk synspunkt. Mankurt - denne skapningen, ikke tynget av bevisstheten om sin egen "I" som er bundet til verten, som en hund. Hans eneste behov - mat. Han er likegyldig til andre, og aldri tenkt på å kjøre bort. Bare mankurts ikke huske slektskap, tåler uendelig ensomhet Sarozek ikke mislike villskap er ikke nødvendig hvile og omsorg. Og de var i lang tid, jevnt, monotont utføre de mest skitne, kjedelig, smertefullt arbeid. De er vanligvis satt til en kamel flokk, de årvåkent bevoktet dag og natt, vinter og sommer, ikke klager om vanskeligheter. vert kommando var for dem over alt annet. Mankurt tilsvarte ti sunne slaver. Det er kjent at for utilsiktet drapet på slave i internecine kriger, å reparere skaden, skal den skyldige betale en løsesum på tre ganger større enn for ødeleggelse av frie stammefolk.

Legend of mankurt

I romanen "The Day varer i mer enn hundre år," ett kapittel er viet til en gammel legende. Om skjebnen til den uheldige kvinnen heter Ana Najman sa i sin legende Aitmatov. Mankurt, som overhørte historien heltinne, viste sin savnede sønn i kamp. Vanligvis, selv om de pårørende lemlestet fange og lærte om hans forferdelig skjebne, noe som aldri prøvde å redde ham. Man, ikke huske slektskap, forble bare det ytre skallet. Ellers dømt Naiman-Ana. Hun bestemte seg i hva som var sønn hjemme. Etter å ha funnet det i den endeløse Sarozek, kvinnen prøvde å bringe tilbake den unge mannen minne. Imidlertid er verken varm mors armer, og heller ikke hennes insisterende tale, og heller ikke kjent fra barndommen vuggesanger, ingen tilberedt mat under eget blod hjalp ikke fangen til å huske sin fortid. Og når lumske zhuanzhuani mankurt inspirert at Ana Najman ønsker å forføre ham, ta av seg hatten og damp den urolige hodet tjener stødig hånd skjøt en pil inn i hjertet av en mor. Med hår døende kvinne falt i et hvitt lommetørkle, snudde han inn Donenbay fugl som holdt skriker, minner mankurt om sin far og den glemte fedreland.

folklore kilde

Forfatter tradisjon, som allerede nevnt - den berømte forfatteren Chingiz Aitmatov. Legend of mankurt i sin tur kommer fra den virkelige kilden til folklore. En forfatter i et intervju, sa at i den episke "Manas", en av de største legender av kirgisiske folket, er det en omtale av trusselen om en av de andre soldatene i tilfelle seier klappe ham på hvelvingen i hodet for å ta bort minnet. Annen informasjon om denne mest alvorlig vold mot en person på grunn av noen forfatter i folklore eller litteratur er ikke funnet. Forsker K. Asanaliev studere den episke "Manas", som finnes i strengen det, der fiender prøver å sette på en ung Manas vidde.

historisk nøyaktighet

Shiri - et kuskinn storfe hvorfra nomadiske folk i antikken ble gjort retter. Den kirgisisk eksisterte også gravskikk i forbindelse med bruk av hvelv. Hvis, på grunn av uheldige omstendigheter, måtte han utsette begravelsen til den avdøde i andre områder av kroppen hans med overholdelse av alle bestemmelser seremonier innpakket i hvelvingen og hengt på et høyt tre. Om våren av den avdøde ble tatt til den anen kirkegård og begravet der. Kjente referanser tokens "vidde", som betyr "cap kuskinn bæres på hodet krenkelser". Denne formen for tortur ble mye brukt blant nomadefolk. Det tørker huden på dyret shrank, slik at personen til uutholdelig smerte. Mankurt - en mann mistet hukommelsen under påvirkning av en slik tortur, ifølge Aitmatov. Hvis vi antar at begrepet "hvelvingen" av mongolsk opprinnelse, sin verdi - "hud, hud, syromyat". I Kirgisisk, sammen med en token "Shiri" derivater benyttes: "shiresh" - "for å vokse sammen, holde sammen" og "shirile" - "satt på hvelvingen av hodet."

Betydning legender

Tradisjonen med mankurt er nært knyttet til hovedtemaet i romanens fortelling "The Day varer i mer enn hundre år". Den beskriver moderne mankurts. Chingiz Aitmatov søkt å formidle til sine lesere ideen om at en person fratatt historisk minne, blir en marionett, slave pålagt sine konsepter og ideer. Han husker ikke forskriftene av far og mor, glemmer sitt egentlige navn, er ikke lenger koblet til den nasjonale kulturen i sin stamme og mister sin identitet. Av særlig betydning i forklaringen festet til den uheldige mankurt, mistet informasjon på deres menneskelighet, bevart minnet om hvordan å skyte en bue, så - å drepe. Og når en ung mann som står opp mot undertrykkere mor, drepte han henne med sine egne hender. Historisk minne - med utgangspunkt i den menneskelige sjel, vaksinasjon mot umoral og amorality. Naiman-Ana - et symbol på minne, ustanselig minner folk om lærdommen fra fortiden.

Bruk av ordet

Ifølge magasinet "Science and Life" mankurt - er et eksempel på symbolene introdusert i russisk språk nylig. Foreløpig har betydningen av ordet blitt redusert til begrepet person ikke huske slektskap zabyvshem om sine forfedre. Informasjon om hva tapet hadde skjedd som en følge av ytre påvirkning på sinnet og blir gjenstand til en slave av sin herre, i betydningen av substantivet "mankurt" blir tapt.

Mest populær begrepet har kjøpt i Aserbajdsjan, Kirgisistan, Moldova, Tatarstan, Bashkortostan. I disse landene har ordet "mankurt" en negativ verdi, kaller de folk som glemmer det nasjonale språk og kultur.

andre forfattere

Publisist Vertiporoh Lily kaller mankurt mann "hvis imperium har fjernet hjertet og hjernen, slik at bare magen." Konstantin Krylov beskriver bruken av begrepet "mankurt" på åttitallet av forrige århundre som en urettferdig og forakt for menneskelig egenskap, er ikke veldig interessant, "dagen før nyheten" om Stalins undertrykkelsen og andre hendelser i russisk historie, og tenke mer på nåtiden og fremtiden for landet sitt. Forfatter og journalist Solovev Vladimir kaller mankurts borgere nedsettende om sitt hjemland. Han mener folk for hvem respekt for minnet om forfedrene - tomme ord, en genetisk mutasjon.